På nikkelverket i Kristiansand bruker de 13 000 timer i året på opplæring – fordi det lønner seg.

 
Fra barnehage til nikkel: Tom Finsådal hadde yrkeserfaring fra barnehage da han begynte å jobbe på Nikkelverket. I dag har han fagbrev som prosesstekniker og jobber i nikkelelektrolyseavdelingen.

Fra barnehage til nikkel: Tom Finsådal hadde yrkeserfaring fra barnehage da han begynte å jobbe på Nikkelverket. I dag har han fagbrev som prosesstekniker og jobber i nikkelelektrolyseavdelingen.

Line Scheistrøen

– Det er menneskene som gjør oss gode

 

På nikkelverket i Kristiansand bruker de 13 000 timer i året på opplæring – fordi det lønner seg.
Publisert 26.03.2018 kl 14.54Oppdatert 26.03.2018 kl 15.04

Hos en av verdens største, men også eldste, nikkelprodusenter, handler det i 2018 om avansert produksjon og teknologi. En produksjonsmedarbeider i dag er ikke den samme som da fabrikken så dagens lys for godt over 100 år siden.

For å henge med internasjonalt er fabrikken avhengig av å produsere produkter av høy kvalitet. Så gjøres da også – fra kaia skipes ferdigmetall med noe av den høyeste renhetsgraden i verden.

Så hvordan klarer de det?

Spør du folk på bedriften, så er svaret: Det handler om kompetanse!

Bedriften har hatt en systematisk satsing på intern og ekstern kompetanseutvikling i mange år. Den har også fått flere priser for satsingen på lærlinger og etter- og videreutdanning.

Fagbrev til «alle»

Tom Finsådal kom til nikkelverket rett fra barnehagen, vel og merke som ansatt altså. Han var ufaglært da han begynte på verket for ni år siden. Etter fem år fikk han tilbud om å ta fagbrev, noe han takket ja til.

– Jeg var endelig moden for å lære, noe jeg ikke var da jeg var 15-16 år. Å ta fagbrev gjorde noe med selvfølelsen. Det er også et bevis på at jeg kan noe. I tillegg gikk jeg opp i lønn, noe som i seg selv er motiverende, sier Finsådal.

• 17 historier om ulikhet i Norge

Ansatte med fire-fem års erfaring gis muligheten til å ta fagbrev. Ordningen er forhandlet frem mellom fagforeningene og ledelsen og kom inn i lokalavtalen i 2009. Det er et spleiselag mellom den enkelte og bedriften.

– Jobben er veldig flink til å tilrettelegge for at vi skal ta utdanning. Da vi tok fagbrev, hadde vi kortere arbeidsdager da det var teoriundervisning, vi fikk lesedager og fri for å ta eksamen. Har du lyst til å ta et kurs eller annen utdanning, så får du muligheten, forteller han.

GLENCORE NIKKELVERK

• Norges eneste nikkelverk 
• Ligger i Kristiansand.

• Etablert i 1910.

• Eies av det globale industrikonsernet Glencore.

• Verdens fjerde største leverandør av nikkel og det største nikkelraffineriet i den vestlige verden.

• Eksporterer 100 prosent av produksjonen, primært nikkel, kobber og kobolt.

• Har 530 ansatte.

• Fem fagforeninger, hvorav Nikkelverkets Arbeiderforening, Industri Energi avd. 40, er den desidert største med 355 aktive medlemmer.

Bakeren som ble formann

Tommy «Baker» Svendsen er en av dem som raskt tok initiativ til læring da han kom innenfor porten på verket.

Som du kanskje allerede har skjønt av kallenavnet: Svendsen er opprinnelig baker og konditor, var i mange år selvstendig næringsdrivende og hadde bakeri med flere ansatte. Under finanskrisen i 2008 gikk bakeriet konkurs, og i tillegg hadde «Baker Svendsen» utviklet mel-allergi – så det var med andre ord tid for å finne på noe annet.

Han tok farvel med baker-yrket, gikk diverse kurs via Nav, med en idé om å få seg jobb i «olja». Slik ble det ikke. Nikkelverket trengte folk, og Svendsen fikk jobb. Han var raskt frempå og fortalte at han var mottakelig for ny kunnskap og gjerne lederoppgaver.

– Jeg trivdes godt fra dag én, men da arbeidslederen spurte meg om jeg kom til å bli i produksjonen, svarte jeg ærlig og sa at det trolig blir litt kjedelig i lengden og at jeg ønsket utfordringer.

Han fikk tilbud og takket ja til lederutdanning. Med årene har han også tatt fagbrev i produksjonsteknikk.

– Nå har jeg to svennebrev og et fagbrev, sier han med et smil.

Svendsen vil gjerne lære mer. Han har fullført flere interne kurs og lederopplæring. I dag er han formann på sakseavdelingen og har ingen umiddelbare planer om mer utdanning eller opprykk, men med Svendsen vet man visstnok aldri.

– Personlig utvikling er viktig for meg, så hvem vet hva fremtiden bringer. Jeg trives godt med å være sammen med og jobbe med mennesker. Lederutdanningen har vært interessant, kanskje det blir mer av det senere, sier Svendsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY UTDANNING: Den tidligere bakeren Tommy Svendsen har tatt fagbrev i produksjonsteknikk mens han har jobbet ved nikkelverket.

NY UTDANNING: Den tidligere bakeren Tommy Svendsen har tatt fagbrev i produksjonsteknikk mens han har jobbet ved nikkelverket.

Line Scheistrøen

Vinn-vinn

Cay Nordhaug er heltidstillitsvalgt for Nikkelverkets Arbeiderforening på femte året. Nordhaug er egentlig selger. I flere år drev han klesbutikk i Kristiansand. Han begynte på nikkelverket i 2009 og hadde også en idé om å ta fagbrev, men så ble han istedenfor tillitsvalgt for Industri Energi-klubben.

– Det gjøres mye bra med tanke på opplæring her på bedriften. Vi lærer noe hver dag, sier Nordhaug.

Han mener et godt samarbeid mellom fagforeningene og ledelsen er avgjørende for suksessen.

– Det er en vinn-vinn-situasjon for ansatte og for bedriften, sier Nordhaug.

Lønner seg

Bedriften har et kompetansebasert lønnssystem for operatører og fagarbeidere. Med andre ord: Kompetanse lønner seg, også i kroner og øre. Det er definert fire ulike kompetansenivåer med krav om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Den ansatte bygger kompetanse gjennom kurs, praksis og veiledning. Det avholdes en praktisk prøve for opprykk til neste kompetansenivå – og høyere lønn.

Systemet oppfordrer til læring, mener ledelsen og tillitsvalgte.

– Kompetansesystemet fungerer i den hensikten at folk ser en økt motivasjon til å tilegne seg mer kompetanse da det vil generere mer lønn samtidig som bedriften for betalt tilbake i form av kompetanse, sier Nordhaug.

– Vi har mange fagfelt inne hos oss som krever forskjellig kompetanse. Derfor har vi også egne særtillegg som ligger mer tilknyttet faget til operatørene, og som de kan få utenom selve grunnlønnen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Godt arbeid: Tillitsvalgt Cay Nordhaug i Industri Energi-klubben.

Godt arbeid: Tillitsvalgt Cay Nordhaug i Industri Energi-klubben.

Line Scheistrøen

Kultur for kompetanse

I 2017 gjennomførte bedriften 13 000 timer internopplæring. Ifølge HR-direktør Agnete Rieber-Mohn, som er relativt fersk på verket, ligger det i bedriftskulturen å satse på kompetanse og kunnskap.

– Det er en gammel og tradisjonsrik bedrift, men som er avhengig av ny teknologi og dermed også oppdatert kompetanse. Vi lever av kompetansen, og derfor må vi investere i den. Det er ikke maskinene som gjør oss gode, det er det menneskene som gjør, understreker Rieber-Mohn.

Utrolig mye opplæring kan gjøres internt og av egne folk, ifølge Rieber-Mohn, og det fungerer veldig godt hvis det er systematikk i det. Hun trekker ellers fram tre nøkkelord for arbeidet: involvere, engasjere og motivere.

– Vi er opptatt av å lære av hverandre og av kompetanseheving i det daglige. Det gjøres for eksempel ved at erfarne operatører jobber sammen med mer uerfarne, at vi rullerer på arbeidsoppgaver og at både forskere og operatører deltar i utviklingsprosjekter, forteller hun.

Fremtiden

Bedriften tar også ansvar for kompetanse og opplæring utenfor fabrikkporten. Det stilles krav til kontraktørbedrifter om kompetanse og lærlinger, bedriften deltar i utvikling av fagopplæring, og de er engasjert i nettverket EYDE-klyngen, hvor næringsliv med flere samarbeider om hvordan det må bygges kompetanse for å møte framtida.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samarbeid: Å lære av hverandre er nøkkelen i internopplæringen på nikkelverket.

Samarbeid: Å lære av hverandre er nøkkelen i internopplæringen på nikkelverket.

Line Scheistrøen

– Hvem er fremtidens operatør? Hva er kritisk kompetanse for oss i møte med fremtiden? Trolig må våre operatører ha en annen kompetanse enn i dag, og vi har ansvar for at medarbeidere er i stand til å mestre de nye arbeidsoppgavene.

Hva vi må gjøre for at våre operatører skal være i stand til å møte framtida, er vesentlig for oss. Målet er å øke alle ansattes kompetanse for å gjøre dem i stand til å løse dagens og fremtidens oppgaver, sier HR-direktøren.

• Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg

SLIK GJØR DE DET

• Over 30 lærlinger, fordelt på 14 fag.

• Fagutdanning til ansatte uten fagbrev eller fagbrev nr. 2 gjennom praksiskandidatordningen.

• Videreutdanning på teknisk fagskole/ingeniørutdanning.

• Internopplæring innen HMS, produksjon, vedlikehold, truck, kran mm.

• Kurs for ansatte med lese- og skrivevansker.

• Nikkelverk Business System (NBS): Ansatte får kompetanse og involveres aktivt i å forbedre måten det jobbes på.

• Felles kompetansesystem.

• Intern og ekstern lederutvikling.

• Intern opplæring i IT-systemer.

• Stiller krav om kompetanse hos kontraktører.

• Samarbeider med eksterne, som skoler, forskningsinstitusjoner og næringslivsnettverk, om fagopplæring og kompetanseutvikling

Kilde : FriFagbevelse