DHL fjerner betalte pauser som de ansatte har hatt i 20 år: – Folk er forbanna

 

I rundt 20 år har DHL sine avdelinger på Vestby sør for Oslo og Hvam nord for Oslo hatt to betalte hvilepauser i tillegg til den ubetalte lunsjen.

Pausene har vært på 15 minutter og har vært avviklet i klokka ni eller halv ti på morgenen og klokka ett eller halv to på ettermiddagen.

• Mening: «Det er prehistorisk å tro at bare man tyner menneskekroppen over mange nok timer, vil effektivitet gå opp»

Fikk signal i fjor

Utgangspunktet var at de ansatte hadde fem minutter pause hver time, men da 15-minutters pausene ble innført, var det etter ønske fra bedriften.

Ifølge Tormod Bakke, verneombudet på Hvam, som har jobbet i DHL i mer enn 20 år, mente bedriften den gang at det var lettere å administrere to pauser enn en hver time, forteller Monica Nkechi Okpe, klubbleder for Transportarbeiderforbundets medlemmer på DHLs avdeling på Vestby.

Den 1. april i år var det slutt på pausene, men Okpe skjønte allerede for ett års tid siden at noe var i gjære.

– Da kom HR-avdelingen plutselig og spurte etter avtalen hvor det stod om de betalte pausene, forklarer hun.

Nytt nederlag for Uber i EU-domstolen

Folk er forbanna

I slutten av januar og begynnelsen av februar i år ble det holdt to drøftelsesmøter mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte som endte med en uenighetsprotokoll som ble undertegnet av partene den 6. mars.

– Det var vel ikke reelle drøftelser. Mer som informasjon fra ledelsen om at pausene skulle bort, sier Geir Inge Torgrimsen, hovedverneombud på DHL i Vestby.

I uenighetsprotokollen framkommer det at bedriftsledelsen skjønner at tiltaket ikke vil være populært.

– Det virker ikke som de lokalt her på Vestby synes det er behagelig. Forespørselen om dette kom nok fra nordisk nivå i Sverige, påpeker Torgrimsen.

På gulvet inne på DHL-lagrene er det stor misnøye med tiltaket.

– Alle her er forbanna. Vi laget en underskriftskampanje. Den skrev alle under på, også de som ikke er organisert. Den ble sendt inn til Trivselskomiteen, men vi har ikke fått noen tilbakemelding på den, sier Okpe.

Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det

«Performance Dialogue»

Utfordringen for de tillitsvalgte og de ansatte er at de betalte pausene ikke er hjemlet i noen lokal eller sentral avtale.

– Vi har ikke hatt noe skriftlig, kun en felles forståelse for at dette har vært bra for både bedriften og de ansatte, sier hun.

På DHL jobber de kun dagskift fra klokka sju om morgenen til klokka tre på ettermiddagen. Den største kunden er vinmonopolet, og siden terminalen ikke er automatisert må de ansatte selv løfte svært mange tonn hver eneste dag.

– Vi har fått sykemeldinger allerede, og selv har jeg innsett at jeg ikke klarer å jobbe en halv dag uten en hvilepause, så jeg har valgt å splitte opp min ubetalte lunsj i to for i det hele tatt å orke arbeidsdagen, sier Okpe.

Imidlertid har bedriften startet med daglige fellesmøter de kaller «Performance Dialogue». Det betyr at de ansatte får noen minutter uten jobbing.

– På de møtene tar vi blant annet opp problemer med utstyr og hvordan vi ligger an i produksjonen. Konsernledelsen mener man skal ha dette møtet hver dag, men her mente de at det ikke var nødvendig, sier Geir Inge Torgrimsen.

To viktige endringer gjør at flere får AFP

Presser ut de eldre

Møtene ble derfor holdt et par ganger i uka, eller en gang i måneden avhengig av hvilken avdeling inne på lageret man tilhørte. Nå som møtene er blitt daglige har det hjulpet litt på slitasjen, men verken Torgrimsen eller Okpe mener det er nok.

– Etter bare få dager merker vi at dette ikke er bra. Effektiviteten blir dårligere med slitne ansatte, så vi skal ha en risikoanalyse lokalt med bedriftshelsetjenesten. Vi skal også sende den dokumentasjonen vi har til Arbeidstilsynet for å få dem til å vurdere forsvarligheten av å fjerne pausene. Vi løfter jo langt mer daglig enn det Arbeidstilsynet anbefaler som maksimalgrense, og Arbeidstilsynet har sagt at de kan komme på tilsyn hos oss. Det må skje raskt, poengterer Okpe.

Hun tror tiltaket kan bidra til å presse eldre ansatte ut av bedriften.

– Vi har en del av den eldre garde som har hatt en del sykemeldinger. De kommer til å slite enda mer når de ikke får tatt den benstrekken som pausene har gitt dem tidligere. Man kan jo bare spekulere i om dette er en bevisst strategi for å kunne hente inn flere midlertidig ansatte, tordner Okpe.

Streiken som varte i 1134 dager

Tror ikke på innsparing

Hun kjøper heller ikke argumentet til bedriftsledelsen om at de vil spare økonomisk på å kutte pausene.

– De sier de vil spare 2,5 millioner kroner i året på dette, men lavere effektivitet på grunn av slitne ansatte og flere sykemeldinger vil gi større økonomisk tap enn det, spår hun.

Både Okpe og Torgrimsen tror imidlertid det kan bli vanskelig å få pausene tilbake når bedriften først har gått til et slikt skritt.

– Jeg er redd dette kommer til å spre seg til andre bedrifter i spedisjonsbransjen, sier Torgrimsen.

Bedriftsledelsen argumenterer for øvrig med at det er tariffstridig å ha pauser utenom lunsjen, og at konkurrentene til DHL ikke har slike pauser. Det reagerer Okpe på.

– Hvis dette er tariffstridig er det jo liten vits med lokale avtaler. Da må i tilfelle slike pauser tas inn i tariffavtalene sentralt. Det er heller ikke riktig at konkurrentene våre ikke har pauser, sier Okpe.

Det bekreftes også av tillitsvalgte Transportarbeideren har vært i kontakt med både i Schenker og Bring. I PostNord eksisterer det ikke en slik avtale nå, men det skal visstnok jobbes med det.

Transport-sjefen: – Dette resultatet i lønnsoppgjøret hadde vi ikke klart alene

Følger tariffavtalen

Per Zandren, administrerende direktør for DHL Supply Chain både i Norge og Sverige Nord, sier at selskapet følger de lover, regler og tariffavtaler som gjelder i Norge.

Han innrømmer at DHL og konkurrerende selskaper selvsagt kan tilby bedre vilkår enn minstekravene i tariffavtalen.

– DHL opererer i et sterkt konkurranseutsatt marked, og skal vi opprettholde og øke antall arbeidsplasser på terminalen i Vestby, er DHLs langsiktige konkurranseevne av avgjørende betydning. DHL vil likevel etterstrebe å tilby vilkår som er på linje med de tariffavtalene og lovverket som gjelder, påpeker Zandren.

Følg Transportarbeideren på Facebook

Tar arbeidsmiljøet alvorlig

Han vil imidlertid ikke gå inn på hvilke konkurrenter DHL mener ikke har slike pauser som selskapet nå har kvittet seg med. Derimot er han klar på hvilke tiltak som kan iverksettes for å ivareta arbeidsmijøet og ikke minst helsen til de ansatte.

– Arbeidsmiljøet og spesielt tunge løft tar vi svært alvorlig i DHL. Det er noe vi hele tiden må jobbe aktivt med. Arbeidsrotasjon, tekniske løftehjelpemidler og bedriftshelsetjeneste er eksempler på tiltak som vi er overbevist om vil være effektive tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet for våre medarbeidere. Vi jobber også med en rekke ulike arbeidsmiljøtiltak og har et eget program for økt trivsel. Dette følger vi også opp med en global medarbeiderundersøkelse hvert år, sier han.

Få ukentlig nyhetsbrev fra Transportarbeideren

Vil ha fast ansatte

Spekulasjonene om at dette er en strategi for å kvitte seg med eldre ansatte og erstatte dem med midlertidig ansatte avviser han fullstendig.

– DHL setter pris på våre medarbeideres engasjement rundt trivsel på arbeidsplassen, og vi ønsker et mangfold i DHL. Vi etterstreber å ha et arbeidsmiljø som gjør det mulig for både kvinner og menn i alle aldre å jobbe og trives hos oss. Derfor er det viktig å skape et arbeidsmiljø som preges av innovasjon og tekniske hjelpemidler som gjør det mulig for alle å kunne jobbe hos oss. Vår største konkurransefortrinn er medarbeidernes kompetanse og erfaring. Derfor er målet vårt å ha en så stor andel fast ansatte som mulig i våre bedrifter, understreker Per Zandren i DHL.

Kilde: Frifagbevegelse