Ikke flere i jobb med større adgang til midlertidig ansettelse

Tre år etter at Robert Eriksson tvang gjennom liberaliseringen av arbeidsmiljøloven, oppsumerer forskerne at den blåblå reformen ikke har gitt flere personer jobb

 

I 2015 tvang regjeringa gjennom en endringer i arbeidsmiljøloven mot massive protester fra fagbevegelsen.

Høyresida mente at reformene skulle senke terskelen inn i arbeidslivet for sårbare grupper.

Fafo har undersøkt om det er mulig å finne en slik virkning. Det er det ikke, men forskerne kan heller ikke finne mange bedrifter som brukerden nye lovhjemmelen.

Dette er lønna i over 300 yrker

Før og etter reformen

Fra 1. juli 2015 ble det anledning til å ansette arbeidstakere på generelt grunnlag for en periode på inntil 12 måneder uten noen begrunnelse utover at bedriften hadde behov for arbeidskraft.

Reidar var en av de som var med på politisk streik

Fafo har vært i kontakt med arbeidsgivere før og etter reformen. Før reformen var det få bedrifter som meldte fra om at de hadde behov for lovendringer. De klarte seg bra med loven slik den var.

Etter reformen kunne det virke som om bedriftene gjorde som tidligere – at de nye bestemmelsene i loven om kvoter og karantene virket såpass innviklet at bedriftene avsto fra å bruke dem.

Dette er «Eriksson-reformen»

Springbrett inn i arbeidslivet

I lovforslaget som regjeringen sendte til Stortinget, skrev daværende arbeidsminister Robert Eriksson:

«Som en viktig del av strategien for å øke bruken av ordinært arbeidsliv, ønsker Regjeringen å lette adgangen til midlertidig ansettelse og øke bruken av lønnstilskudd. Begge deler vil senke terskelen inn i arbeidslivet og gi nykommere og personer som står utenfor arbeidslivet bedre muligheter til å få prøvd seg i jobb. Midlertidig ansettelse kan i en del tilfeller fungere som et springbrett inn i arbeidslivet, og lønnstilskudd er blant de tiltakene som har best effekt.»

Fafo-forskerne finner ingen slik effekt i den undersøkelse de har gjennomført.

Fafo har sammen med Gøteborg universitet gjennomført et prosjekt i Norge og Sverige med tittelen «Midlertidig arbeid: Blindgate eller springbrett til varig sysselsetting.»

Resultatene fra dette prosjektet ble lagt fram på et seminar på Fafo onsdag. Det var Fafo-forskerne Kristine Nergaard og Jørgen Svalund som presenterte disse resultatene.

LO-lederen rørt til tårer

Svenske tilstander

Sverige har en svært mye mer liberal lov når det gjelder å ansette personer i midlertidige stillinger. I Sverige er det lov til å ansette en person midlertidig uten noen ytterligere begrunnelsen. Begrensningen er at en person bare kan ansettes et halvt år av gangen og til sammen bare to år i løpet av en fem års periode.

Professor Tomas Berglund fra Gøteborg universitet la fram erfaringene fra Sverige. På midten av 90-tallet var det krise i Sverige og arbeidsløsheten vokste. Det førte til at andelen midlertidige økte.

I 2008 ble det åpnet for midlertidige ansettelser på generelt grunnlag. Da finanskrisa kom falt andelen midlertidige ansettelser. Berglund forklarte det med at det var de midlertidige ansatte som ble sagt opp.

 

60 prosent uten fast jobb

Men da det ble bedre tider, etter 2009, steg andelen midlertidige i svensk arbeidsliv. Berglund tror det er to årsaker til det: For det første at det var blitt lov, og for det andre at bedriftene ville ha de midlertidige som buffer i tilfelle dårlige tider.

I dag er andelen midlertidige i svensk arbeidsliv på nesten 17 prosent.

Professoren har også sett på om midlertidige jobber er en vei inn i arbeidslivet. Han har fulgt en gruppe på 30 000 svenske arbeidstakere over en to års periode. De hadde ved begynnelsen av perioden vært ansatt i en midlertidig jobb.

Etter to år var bare 40 prosent i fast jobb. Omtrent like mange var fortsatt i en midlertidig jobb, mens noen var blitt arbeidsløse eller hadde pensjonert seg.

 

Film jeg laget for en stund siden.

 

Kilde : FriFagbevegelsen