Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det

Foto: colourbox.com / Erlend Angelo

Slitertillegget vil gjelde personer som har fått AFP, men som ikke vil eller kan kombinere det med annet arbeid.

Tillegget erstatter det som i dag er dekket opp av sluttvederlagsordningen. Slitertillegget kommer i tillegg til å tette hullene i AFP-ordningen og er tenkt for de som ikke kan kombinere avtalefestet pensjon med å jobbe ved siden av.

– Vi har valgt å bruke fondet til sluttvederlagsordningen som grunnlag for et nytt slitertillegg. En av de tingene vi skal jobbe sammen med NHO om, er å sørge for at dette tillegget blir gitt på en slik måte at det også skattlegges som pensjonsinntekt, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.no etter at partene i arbeidslivet vare enig om et anbefalt resultat av årets tariffoppgjør.

Se hva du får lengre ned i saken.

• To viktige endringer gjør at flere får AFP

– Dette er en begrenset ordning for de som ikke ønsker eller klarer å kombinere pensjon med arbeid. Det store flertallet kombinerer i dag pensjon med arbeid. Særlig menn, forklarer forskningsleder ved Fafo, Jon Hippe.

Beløpet for dem født i 1963 eller senere er på en fjerdedel av grunnbeløpet i Folketrygden – 23 400 kroner årlig til man er 80 år eller ved død.

– På tross av at det bare er en kvart G kan det ha relativt stor betydning for de som i utgangspunktet har lav pensjon ved 62 år. Det kan løfte deres pensjonsnivå slik at det blir mulig å gå av. Likevel er det nok relativt få som vil ta ut dette siden så mange velger å kombinere arbeid og pensjonsuttak, legger han til.

For dem født mellom 1957 og 1963 blir beløpet noe lavere, noe oversikten under viser.

Så mye får du i slitertillegg

Ved avgang ved 62 år får man full ytelse. Avgang ved 63 år gir to tredjedeler av full ytelse, og ved 64 år en tredjedel av full ytelse.

Grunnbeløpet i folketrygden justeres hvert år etter lønnsveksten. Her er størrelsen på slitertillegget, etter grunnbeløpet fastsatt i fjor:

• Om du går av ved 62 år, får du 23 408 kroner årlig

• Om du går av ved 63 år, får du 15 606 kroner årlig.

• Om du går av ved 64 år, får du 7803 kroner årlig.

Disse tallene gjelder imidlertid bare de som er født etter 1963 og får full ytelse. De som er født i 1957 og senere får mindre.

Dette får årskullene

Her er slitertillegget for hvert årskull i innfasingen, etter grunnbeløpet fastsatt i fjor:

Om du går av når du er 62 år:

• Er du født i 1957, får du 3344 kroner årlig.

 Er du født i 1958, får du 6688 kroner årlig.

• Er du født i 1959, får du 10 032 kroner årlig.

• Er du født i 1960, får du 13 376 kroner årlig.

• Er du født i 1961, får du 16 720 kroner årlig.

• Er du født i 1962, får du 20 064 kroner årlig.

• Er du født i 1963 eller senere, får du hele tillegget – 23 408 kroner årlig.

Om du går av når du er 63 år:

• Er du født i 1957, får du 2229 kroner årlig.

 Er du født i 1958, får du 4459 kroner årlig.

• Er du født i 1959, får du 6688 kroner årlig.

• Er du født i 1960, får du 8918 kroner årlig.

• Er du født i 1961, får du 11 147 kroner årlig.

• Er du født i 1962, får du 13 376 kroner årlig.

• Er du født i 1963 eller senere, får du 15 606 kroner årlig.

Om du går av når du er 64 år:

• Er du født i 1957, får du 1115 kroner årlig.

 Er du født i 1958, får du 2229 kroner årlig.

• Er du født i 1959, får du 3344 kroner årlig.

• Er du født i 1960, får du 4459 kroner årlig.

• Er du født i 1961, får du 5573 kroner årlig.

• Er du født i 1962, får du 6688 kroner årlig.

• Er du født i 1963 eller senere, får du 7803 kroner årlig.

• HK-leder Sundnes: Glad for kronetillegg og slitertillegg

Dette er kravene

• Du må ha fått innvilget AFP i sluttvederlagsordningen.

• Gjennomsnitt av samlet inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen kan ikke overstige 7,1 G – i overkant av 655 000 kroner.

• Du må ha hatt minimum 20 år med inntekt i folketrygden over 1 G – 95 000 kroner.

• Det tillates kun inntekt på inntil 15 000 tillegg før ytelsen bortfaller.

• Tillegget kan ikke kombineres med mottak av andre ytelser – som uføretrygd, uførepensjon fra tjenestepensjon, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, sluttpakker, pensjon for særaldersgrenser eller fra den offentlige AFP-ordningen som utbetales mellom 62 og 65 år.

For å være omfattet må man være ansatt i tariffbundne bedrifter innen områder som er omfattet av sluttvederlagsordningen. LO og YS vil løpende evaluere ordningen og vurdere fondets økonomiske interesser. Målet er at ordningen settes i drift 1. januar 2019.

• Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig

Kilde : FriFagbevegelse 

 

Følg oss på Facebook : Nikkelverkets Arbeiderforening